Spritduplikatoren

 

Av Kjell A. Jensen

 

Fram til begynnelsen av 1960 årene var det få lærere som hadde muligheter til å kopiere oppgaver som kunne aktivisere elevene. Men da spritduplikatoren kom på markedet på denne tiden, så åpnet det seg nye muligheter for mange lærere rundt om.

Tidligere hadde gjerne noen få fremgangsrike lærere lagt sine egne «spritduplikatorer» ved å støpe blokker av gelantin i a-fire format. Så skrev det med hektografiblekk på geleblokken det som skulle kopieres. Deretter ble ett og ett kopiark satt inn med sprit og lagt over geleblokken. På denne måten kunne en gjerne klare å få kopiert ett klassesett i til en klasse på 25 elever.

Etterpå ble geleblokken renset for hektografiblekk og nye originaler kunne skrives på geleblokken.

På denne tiden var jeg lærer ved Ullandhaug skole.

Når spritduplikatoren ble tatt i bruk, ble vi mindre avhengig av lærebøkene enn tidligere. Nå kunne vi lage egne oppgaver bedre tilpasset elevene og lokale undervisningsopplegg. Undervisningen kunne lettere differensieres og elever kunne selv få lage oppgaver til de andre i klassen. Både lærere og elever opplevde undervisningen mer spennende og interessant når kopimaskinen ble tatt i bruk i undervisningen. Elevene fikk skrive på arkene og de slapp stadig å måtte skrive av tavla i arbeidsbøkene.

Spritduplikatoren ble et virkelig pedagogisk fremskritt ved mange skoler. Det var særlig de yngre lærerne som utnyttet spritduplikatorens mange muligheter.

Behovet for kopieringspapir økte imidlertid sterkt ved skoler som utnyttet spritduplikatorene. På Ullandhaug skole fikk, rektor, problemer med kommune­revisjonen. Revisorene ville ikke godkjenne at utgifter til innkjøp av kopipapir ble ført på konto for «fritt skolemateriell.» Konto for fritt skolemateriell skulle brukes til innkjøp av lærebøker og skrivemateriell til elevene, hevdet kommunerevisjonen.

Da begynte noen rektorer å føre utgifter til kopi­papir på konto for «kontorutgifter» slik at denne kontoen ble overskredet. Kommunerevisjonen kom på banen igjen med reprimander til skolen.

Rektorene ble da irritert over slik manglende forståelse for bruk av nye læremidler i skolene. De førte utgiftene til kopiering der det passet og ignorerte reprimandene.

Det hender ofte både i skolen og samfunnet ellers at utvikling skjer gjerne når etablerte systemer blir utfordret av nye ideer og teknisk materiell.