Oppvekst på Opstad Tvangsarbeidsanstalt
Et personlig tilbakeblikk
Av Sigmund Harbo
Å bære merkelappen Opstad-unge var ingen spøk. Vi var barn av ansatte og daglig omgitt av innsatte. Vi var bokmålsunger i ei nynorskbygd. Vi vokste opp i et relativt isolert samfunn. Det fantes ingen butikker, heller ikke grendehus. Ungene møttes i klasserommet, i friminuttene og på søndagsskolen.
Selv følte de fleste av oss privilegert. Andre derimot kunne ikke skjule sin medlidenhet med oss. Var Opstad et godt sted å vokse opp?
Utdanningspolitiske skillelinjer i skole
og lærerutdanning
Av Åsulv Frøysnes
De utdanningspolitiske skillelinjene i Norge har endret seg over tid. De har vært gjenstand for ulike former for samarbeid og kompromisser. Jeg vil bruke en forenklet to-deling for å sette dagens utdanningspolitikk i relieff:
1) Sosialdemokratisk skolepolitikk (slik den i alle fall var for et par 10-år siden)
2) Høgres skolepolitikk (som har vært ganske konsekvent de siste 50 årene).
Historisk og politisk utvikling av samspillet mellom grunnskole og lærerutdanning
Av Åsulv Frøysnes
Jeg vil i dette innlegget sette søkelyset på utviklinga av forholdet mellom grunnskole og lærerutdanning de siste 50 åra. I den første delen beskrives det hvorledes lærerne som i dag er på vei ut av grunnskolen ble rekruttert. I den andre delen skisseres en del problemstillinger i dagens situasjon i forholdet mellom grunnskolen og lærerutdanninga.
Var 6-årsreforma i skolen eit feilsteg?
Av Sigmund Sunnanå
I 1997 bestemte Stortinget at 6-åringane skulle overførast frå barnehagen til skolen. Frå vera dei eldste i barnehagen blei 6-åringane nå dei yngste i skolesystemet. Endringa blei innført med den klåre føresetnaden at dei nye førsteklassane skulle fungere som ein mjuk overgang frå barnehagen til skolen med stor vekt på leikeprega aktivitetar.